Kapittel 5: Kan jeg gjøre dette?

Jeg fikk tilsendt en link an ei venninne her om dagen. Linken var til en artikkel på vg.no, og handlet om sæddonasjon. For den som er interessert i litt mer inngående informasjon, så kan hele artikkelen leses her: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10038688

For de som ikke føler for å gi vg.no noen klikk, så kan artikkelen kort oppsummeres som følger. På grunn av manglende etterspørsel, har Danmarks, og en av verdes største sædbanker sluttet å ta inn sæd fra rødhårede. De nekter rett og slett å ta i mot sæd fra folk med rødt hår fordi det ikke er noen som har lyst til å ta sjansen på å få barn med rødt hår. For de som ikke vet det allerede, så kan jeg informere om at jeg er av den typen som har rødt hår, noe som bildet under også er et ettertrykkelig bevis på.

 

 

 

 

Ja, jeg har rødt hår!

Derfor ble jeg først littegran fornærmet, men så tenkte jeg at, det er her jo en utfordring. I tillegg betaler de jo for donasjoner, så her kunne jeg jo slå to fluer i en smekk. For det første kunne jeg prøve å motbevise sædbankenes fordommer mot oss genetisk utfordrede, og i tillegg kunne man jo tjene en slant på noe jeg, let's face it, ikke akkurat gjør ufrivillig.

Jeg sjekket derfor litt rundt, og et kjapt googlesøk ga nedslående resultater. Dinside.no (http://www.dinside.no/371073/tjen-penger-paa-kroppen-din) kan nemlig informere om at jeg verken når kravene for sæddnoasjon, eller får betalt for det. I følge dinside.no må man være over 25 år for å donere, og i tillegg får man ikke annen godtgjørelse enn dekkede reiseutgifter (de nevner derimot ingenting om hårfarge, noe som i hvert fall er positivt).

Skuffelsen var dog ikke stor for at jeg ikke var i målgruppen for sæddonorer. Det er vel tross alt bedre ting å tjene penger på enn nettopp det. Blant annet nevnes det jo i artikkelen over at man kan få respektabelt betalt for å sitte aktmodell. Kanskje dette blir neste prosjekt?

Kapittel 4: NAV

"-Velkommen til barnehagen. Her skal vi lære dere unnasluntrere at du ikke bare kan sitte på rævva og vente på at dagpengene fra NAV dumper inn på konto, nå er det på tide at dere skaffer dere en jobb". Nei, greit, det var vel ikke ordrett det saksbehandleren hos NAV sa, da hun åpnet fellesmøtet, men hun kunne like gjerne ordlagt seg på denne måten, for det var sånn jeg oppfattet det.

Klokka er 10:00 på morgenen, og det er tydelig at dette er litt i det tidligste laget for noen. Vi var ti stykker, alle tidlig i 20-årene, i et møterom designet for i hvert fall det tredobbelte, i bygget til nav-østbyen denne tirsdagsmorgenen. Saksbehandleren åpner foredraget med å snakke om at NAV i Trondheim for tiden har ungdom i alderen 18-25 år som satsningsområde, og at det er derfor vi er blitt kalt inn til møte. Hensikten er å lære oss å søke jobber, og dytte oss et lite steg i riktig retning for at vi skal få oss en jobb. Deretter viser hun oss litt statistikk om de arbeidsledige i Trondheim i alderen 18-25 år, og trekker frem at det er et problem at de fleste som ikke klarer å skaffe seg jobb i Trondheim i denne aldersgruppa aldri har fullførst videregående. Jeg følte meg umiddelbart malplassert. "Hva gjør jeg her?" tenkte jeg. Jeg har en mastergrad i statsvitenskap, og hun legger lista på et nivå som tilsier at hun skal prate med en gjeng videregående-dropouts.

De første 20 minuttene satt jeg seriøst og vurderte om det i det hele tatt var hensiktsmessig å bli sittende. Saksbehandleren fortsatte med å fortelle at om man skal få seg jobb, er man nødt til å være oppsøkende selv, og ikke bare vente på at en jobb skal dette ned i fanget ditt. Du er nødt til å lete, og ta kontakt med potensielle arbeidsgivere. Det å søke jobber er i seg selv en heltidsjobb. Det er potensielt sett det mest demotiverende jeg har sittet og hørt på i forhold til arbeidssøking siden jeg begynte å lete etter jobber i starten av juni. Vi var tydligvis kalt inn fordi vi var så håpløse at vi ikke klarte å skaffe oss en jobb på egenhånd, og dette visste NAV veldig godt.

Heldigvis endret tonen seg etter hvert, og da det første 20 minuttene med"oppdragelse" var unnagjort begynte vi endelig å komme inn på faktiske tips og triks om jobbsøking, og da møtet var over satt jeg faktisk igjen med en følelse av at det hadde vært et veldig nyttig møte. Vi fikk tips om hele søkerprosessen, både hvordan man burde utforme søknad og CV, hva arbeidsgiverne ser etter, litt tips rundt intervju, hvordan man går frem når man oppsøker potensielle arbeidsgivere osv. Selv om mye er ting man har hørt før i andre sammenhenger, er det alltid greit å få oppdatert ting på nytt. I tillegg fikk jeg svar på et par spørsmål som jeg hadde sittet og tenkt på, uten å måtte stille disse spørsmålene selv.

Selv om det startet ganske treigt, ble det til slutt et møte jeg fikk en del ut av, og jeg satt faktisk igjen med inspirasjon til å søke nye jobber, Jeg tror også de søknadene jeg har sendt ut etter jeg var på møtet har vært av høyere kvalitet enn de jeg sendte ut i august (selv om tilbakemeldingene har latt vente på seg...), så da er det bare å søke videre, så kanskje jeg plutselig får meg en mer ordentlig jobb enn Norstat-jobben snart. Jeg venter i spenning.

Kapittel 3: Deltidsjobb

Jeg kaller dette kapittlet deltidsjobb, men egentlig er det en oppsummering av hva jeg har gjort siden august, som jeg ikke har fått skrevet om enda.

Jeg har nemlig skaffet meg en deltidsjobb, ved siden av arbeidsledigheten. Min nye tittel er "telefonintervjuer" hos Norstat i Trondheim. Denne jobben går ut på å ringe rundt til folk og gjennomføre spørreundersøkelser. Jeg hadde første arbeidsdag 3. september, og siden jeg både trenger pengene sårt, og har mye fritid som arbeidssøkende, har jeg de siste tre ukene jobbet ganske mye.

Til å begynne med jobbet jeg om kvelden og i helgene, fem timer om dagen. Norstat er egentlig en veldig gunstig arbeidsgiver, spesielt for studenter. Dette er en type jobb som tiltrekker seg mange studenter, og Norstat har vært veldig flinke til å tilpasse seg dette ved å være fleksible i forhold til arbeidstid. Det eneste de krever er at man jobber minst to dager i uka, og at man i hvert fall har én dag i uka fri. Som følge av dette har jeg jobbet 6 dager i uka i snitt de siste tre ukene, og sånt blir det jo penger av.

Det er bare en ugunstig ting med å jobbe kveldstid, og det er at selv om jeg jobber seks dager i uka, så får jeg uansett ikke jobbet mer en 30 timer i løpet av en uke, noe som fremdeles bare er 75 % av en vanlig fulltidsstilling. Like etter at jeg startet fikk jeg derimot en melding fra Norstat om at det også var behov for folk til å jobbe på dagtid, og når alle vennene mine enten er på jobb eller skole på dagen, og har fri på kvelden, mens jeg, frem til da, hadde hatt fri på dagen, og jobbet på kvelden, så passet dagtidsjobbing meg perfekt. I tillegg betød det at jeg kunne jobbe åtte, og ikke bare fem timer om dagen, noe som fører til at, selv om jeg jobber en dag mindre, så får jeg likevel jobbet ti timer mer hver uke, enn om jeg skulle jobbet dagtid. Problemet var bare at dagtidsjobbinga krever at man har litt erfaring som telefonintervjuer, og jeg fikk melding om at det var behov for folk på dagtid etter bare å ha jobbet der to dager.

Jeg fikk derfor beskjed om at jeg måtte få litt mer erfaring som intervjuer, før jeg kunne jobbe på dagtid, men etter en og en halv uke med kveldsjobbing fikk jeg endelig tilbakemelding på at det var greit at jeg jobbet på dagen. Dette skjedde i forrige uke, og i dag (onsdag) har jeg hatt min femte dag på jobb på dagtid.

På en måte er det veldig godt å jobbe dagtid. For det første får jeg mer ut av dagene, enn når jeg jobber åpå kvelden, i tillegg får jeg jobbet mer når jeg først er på jobb, så jeg tjener mer penger pr arbeidsdag. Ulempen er først og fremst at det byr på en utfordring når det gjelder jobbsøking. Det er vanskligere å få tid til å ringe arbeidsgivere og forhøre seg om jobber når man selv jobber fra åtte til fire hver dag. Jeg tror jeg har kommet frem til en løsning på problemet, men det tenkte jeg at jeg skulle vie et eget innlegg til (neida, det er ikke en veldig intrikat plan, men jeg synes brae ikke den er relevant til dette kapittlet).

Nå ble dette et veldig seriøst og kjedelig innlegg, men jeg måtte bare skrive det, sånn at jeg er ajour i forhold hvordan jeg ligger an med jobbing og jobbsøking. Et annet problem med denne "deltidsjobben" jeg har skaffet meg er jo at arbeidsdagen min kommer til å være mindre oppdragsbasert enn hva den har vært frem til nå. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive litt mer om andre sider ved arbeidsledigheten også. Nå begynner denne bloggen å virke enormt traust, til og med jeg synes det, men det er bare fordi jeg trenget å få skrevet ned dette innlegget, sånn at jeg fremover kan oppdatere om ting som skjer, og ikke ting som har skjedd for lenge siden, så det kommer til å bli bedre fremover (jeg lover, æresord altså!). Så derfor må du fortsette med å følge bloggen, for den blir bedre, og jeg skal også prøve å skrive mer enn ett innlegg i uka fremover...

Kapittel 2: Pstereo!

Primært sett gjør jeg ting for penger, men jeg er heller ikke fremmed for å gjøre ting mot tjenester, og i den anledning fant jeg ut at det å jobbe som frivillig for Pstereofestivalen var en god idé.

I fjor jobbet jeg med opprigg i forkant av festivalen, og det var egentlig ganske ålreit, i hvert fall så lenge været var fint, noe det absolutt var. Når man rigger får man nemlig fri begge dagene under festivalen, og slipper derfor å gå glipp av konserter man ønsker å se. I år var det derimot en avgjørende faktor som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å rigge. Takket være en litt uheldig hendelse tidligere i sommer, gikk jeg fremdeles med gips på venstrearmen, og kunne da naturligvis ikke løfte rundt på store stålkonstruksjoner. Alternativet ble derfor å jobbe som båndpåsetter (den personen som setter på deg festivalbåndet). Jeg jobbet på lørdagen (siste festivaldagen) og slapp da den store pågangen av folk som skulle veksle inn billetten sin til festivalpass-bånd på fredag. Dette innebar at det bel en veldig rolig jobbdag, og jeg fikk faktisk tid til å se noen konserter også på lørdagen, selv om jeg jobbet.

Det er mange ting som er bra med å jobbe som frivillig på festival. Først og fremst får man jo gratis festivalpass, noe som betyr at man kan bruke pengene sine på andre ting. I tillegg er det veldig sosialt å jobbe som frivillig, og man treffer mange hyggelige mennesker. Selv om jeg derfor ikke er blitt en krone rikere på denne jobben, vil jeg fremdeles si at det er den beste jobbopplevelsen jeg har hatt så langt i sommer. Festival er gøy, også når man er på jobb.

Følg med i neste innlegg, der har jeg spennende nyheter (og snart har jeg skrevet om alle erfaringene jeg har så langt, hvilket betyr at bloggen snart er fullstendig oppdatert).

PS. Litt skryt sånn på slutten. Denne bloggen gir vel ikke akkurat inntrykk av at økonomien min går strålende for tiden, men her er det viktig å ikke svartmale situasjonen, og jeg gjør det da tross alt bedre enn andre, i utgangspunktet mer respekterte instanser: http://e24.no/makro-og-politikk/hellas-risikerer-aa-maatte-laane-til-110-prosent/20098499

Kapittel 1.1: Glemte visst et oppdrag...

Det skal ikke være lett. Jeg hadde jo lovet dere (eventuelt deg, kan da ikke være så mange som leser denne bloggen...) at jeg også hadde sjenket NHO-topper, men det står det jo ingenting om i det forrige innlegget. Dette skyldet på ingen måte noen sjofel løgn fra min side, men rett og slett at jeg glemte at jeg hadde gjort dette.

Uansett, nå har jeg husket på det, og her kommer historien. Den observante leser vil kanskje huske at jeg jobbet på 90-tallsfesten i spektrum tidligere i vår. På grunn av manglende skattekort, ferieavvikling, og generell treghet, hadde jeg enda ikke fått betalt for denne jobben da vi skrev august. Derfor tok en en telefon til Trondheim Catering, som var min arbeidsgiver på 90-tallsfesten, og hørte om de kanskje hadde lyst til å betale meg litt penger snart. Det hele endte med at jeg måtte levere skattekortet personlig, og da jeg gjorde det, fikk jeg forespørsel om jeg hadde lyst til å jobbe litt mer for Trondheim Catering. Dette sa jeg selvfølgelig ja til, og i slutten av august trengte de folk til å servere en gruppe på 350 NHO-medlemer som hadde konferanse i Trondheim.

Det er ikke stort å si om selve arrangementet, folk spiste og drakk, og Bjarne Brøndbo underholdt, alt var som forventet hvis målet var å spille på trønderske stereotypier for å sjarmere folk som kom utenbysfra. Til sammen fikk jeg klokket inn seks timer arbeid, og tjent den nette sum av 448 kroner. Men, 448 kroner på seks timer arbeid, det er da veldig lite tenker du kanskje, og ja, det er det absolutt (timelønn på 74,6 kroner timen netto). Det blir vel derfor egentlig overflødig å påpeke at jeg ikke hadde forespurt meg om lønn før jeg takket ja til oppdraget. Lønna var uansett ikke imponerende, men det ble da penger av det uansett, så får vel si meg fornøyd med det, selv om jeg har en målsetning om å få betalt mer enn 74,50 i timen i fremtidige jobber.

Jeg føler jeg burde avsluttet innlegget med en eller annen form for konklusjon, men jeg vil ikke bruke denne bloggen til å henge ut noen på noen som helst måte, og holder meg derfor for god til å ha noen avsluttende ord utover dette avsnittet. Neste innlegg blir mer positivt, og vil være festivalpreget. Gled deg!

Kapittel 1: Oppdrag

Greit, jeg tenkte vel i utgangspunktet at jeg skulle skrive ett innlegg for hvert oppdrag, men så så jeg at, så mye interessant har jeg faktisk ikke å si om hvert oppdrag jeg har gjort i sommer, så da går jeg like gjerne gjennom alle oppdragene i ett enkelt innlegg. Men, fortvil ikke, jeg har fremdeles masse annet interessant å fortelle om i senere innlegg, så det kommer både et kapittel 2, og kapittel 3 også.

Jeg velger å starte en regntung ettermiddag i april. Jeg og min venn Jørgen satt på Den Gode Nabo da Jørgens gamle sjef (Jørgen har jobba på Nabo'n), lurte på om han kunne være bartender på 90-tallsfesten som skulle arrangeres i trondheim spektrum om en uke. Deretter fikk jeg spørsmål om jeg også klarte å sjenke øl, og sånn endte jeg opp som bartender på 90-talsfesten i spektrum. Nå tenker du kanskje at 90-tellsfest ikke akkurat er tidenes kuleste konsept, og der har du helt rett. Line-up'en bestod av 90-talls-stjerner som Vengabpys og E-Type, og tiltrakk seg tilsvarende klientell. Utgangspunktet var vel ikke optimalt, men jeg overlevde kvelden, men erfaringsmessig var vel ikke det her det helt store. Jeg vet ikke egentlig om jeg har så mye mer å si om bartendergiggen, mest fordi jeg har forsøkt å fortrenge den, så det er vel ikke stort mer jeg husker enn det jeg allerede har sagt.

Neste oppdrag var hakket mer hyggelig, og hakket mindre stressende. Jørgen (ja, han fra forrige avsnitt) jobber for tiden som tekniker på teaterhuset Avant Garden i Trondheim, og i sommer, mens det var forestillingsfri, spurte han om jeg kunne hjelpe han med å male teatersalen svart. Den observante leser skjønner kanskje greia her, med at måten man får seg småjobber på, er å ha gode venner. Å male var akkurat så hyggelig som maling skal være. Vi drakk kaffe, hørte på skrillex, og malte veggene svart. Et jevnt over hyggelig oppdrag.

Det siste oppdraget jeg har hatt, fikk jeg gjennom Ann Kristin, som som jeg har delt kollektiv med i vår. Hun skulle jobbe som vikar for Coop på matfestivalen i Trondheim i slutten av juli. De trengte flere til å jobbe, og jeg var ikke veldig vanskelig å be. I tre dager sto jeg i et telt ved vår frues kirke, og grillet kylling, masse masse kylling, til skandaløst mange mennesker. Jeg tror faktisk det var flere som kom innom standen vår og kjøpte kyllingtallerken til middag alle tre dagene matefestivalen varte. Jeg dømmer ingen, men jeg skal vel være så ærlig og si at jeg nok ville valg annerledes om jeg hadde vært på matfestival (men for all del, kyllingen var god, det var den).

Det var den korte versjonen av det jeg har gjort for penger så langt. Neste innlegg regner jeg med at kommer til å handle om ting jeg har gjort, men ikke fått penger for. Nysgjerrig på hva det kan være? Vel, innlegget kommer plutselig, så da blir du nok bare nødt til å komme innom bloggen med jevne mellomrom :D

Liten intro til bloggen

I mangel på andre ting å gjøre, tenkte jeg at jeg kunne opprette denne bloggen.

Så, hva kan du risikere å få lese om her? Før jeg svarer på det spørsmålet må du vite litt om bakgrunnen for bloggen. I vår skrev jeg ferdig, og leverte masteroppgaven min i statsvitenskap. Jeg tenkte at det ikke kunne være så vanskelig å finne seg en jobb etter studiene, nos som skulle være en grov feiloppfatning. Derfor sitter jeg her, tre måneder etter at jeg leverte masteroppgaven, uten jobb, og uten penger.

For å kunne holde hjulene gående er jeg derfor nødt til å ta på meg ulike oppdrag så jeg får inn penger på en eller annen måte, og det er det du kan lese om her. Dette vil derfor være din innføring i det mystiske vakuumet mellom studier og arbeid.

Siden det allerede har gått to måneder siden jeg fikk karrakter på masteroppgaven, og ble offisielt ferdigstudert har jeg allerede hatt tid til å gjøre litt forskjellig mot betaling. Jeg vil selvfølgelig fortelle om disse spennende oppdragene sånn at du som leser ikke blir sittende med hull i kunnskapen din om min begivenhetsrike hverdag, men for å gi deg en grunn til å komme innom denne bloggen mer enn én gang (og fordi jeg tross alt også har andre ting å gjøre, som å søke jobber for eksempel), så kommer jeg ikke til å skrive om alt jeg har gjort med en gang, men spre det ut over den kommende uka. Jeg kan derimot friste med at du kan få lese om så vel grilling av kylling, som maling av teaterscener og servering av NHO-topper. Her er det med andre ord mye å glede seg til.

Jo, og til slutt. Har du noen penger du ikke har bruk for, men ting du skulle ha gjort, så er det bare å si fra...